Klagesong over Israel
1 Høyr dette ordet, ¬Israels ætt,
ein klagesong ¬som eg syng om deg!
2 Ho er fallen ¬og reiser seg aldri meir,
Israel, den unge møy.
Ho ligg der ¬bortslengd på si jord,
og ingen reiser henne opp.
3 For så seier Herren Gud:
Den byen som sender ut ¬tusen mann,
får berre hundre att,
og den som sender ut ¬hundre mann,
får berre ti att – i Israels ætt.
Søk Herren, så skal de leva!
4 Så seier Herren til Israels ætt:
Søk meg, så skal de leva!
5 Søk ikkje til Betel,
kom ikkje til Gilgal,
og far ikkje over til Be’er-Sjeba!
For folket i Gilgal ¬skal førast bort,
Betel skal verta ¬uhyggjeleg audt.
6 Søk Herren, så skal de leva!
Elles kjem han som eld ¬over Josefs ætt;
elden øyder,
og det er ingen i Betel ¬til å sløkkja.
Dom over stormenn som gjer urett
7 Dei gjer retten om til malurt
og kastar rettferda til jorda.
8 Han som skapte Sjustjerna ¬og Orion,
han som gjer stummande ¬mørker til morgon
og dagen til svarte natt,
han som kallar på vatnet ¬i havet
og auser det ut over jorda
– Herren er hans namn.
9 Han lèt undergang lyna ¬over borger,
lèt festningar siga i røys.
10 Dei hatar menn ¬som hevdar retten på tinget,
og styggjest ved dei ¬som talar sant.
11 De trakkar småkårsfolk ned
og krev korn i avgift av dei.
Difor skal de ikkje få bu
i dei hus de har bygt ¬av tilhoggen stein,
og ikkje få drikka vin
frå dei herlege vingardar ¬de har planta.
12 For eg veit ¬at dykkar brot er mange
og dykkar synder utan tal,
de som forfylgjer ¬skuldlaust folk,
lèt dykk kjøpa for pengar
og driv fattigfolk bort ¬frå retten.
13 Difor teier den kloke ¬i denne tid;
for ei vond tid er det.
Legg vinn på det gode!
14 Legg vinn på det gode ¬og ikkje det vonde,
så de får leva!
Då skal Herren, Allhærs Gud,
vera med dykk, som de seier.
15 Hata det vonde ¬og elska det gode,
hald retten høgt på tinget!
Så vil kanskje Herren, ¬Allhærs Gud,
vera nådig mot Josefs rest.
Sorg og klage
16 Difor seier Herren,
Herren, Allhærs Gud:
På alle torg skal lik-klage lyda,
i alle gater skal dei ropa: «Ve!»
Dei skal henta bonden ¬til syrgjehøgtid,
senda bod på folk ¬som kan gråta og klaga.
17 I alle vingardar skal dei jamra
når eg skrid fram ¬imellom dykk,
seier Herren.
Herrens dag
18 Ve dykk som lengtar ¬etter Herrens dag!
Kva vil de med Herrens dag?
Han er mørker og ikkje ljos.
19 Det er som når ein mann
rømer frå ei løve ¬og møter ein bjørn;
og kjem han heim ¬og stør handa til veggen,
vert han biten av ein orm.
20 Ja, mørk er Herrens dag ¬og ikkje ljos,
kolmørk er han og utan ljoske.
21 Eg hatar og styggjest ¬ved festane dykkar,
stemnene dykkar ¬byd meg imot.
22 For om de ber fram brennoffer ¬eller grødeoffer,
så bryr eg meg ikkje om dei.
Og dykkar måltidsoffer ¬med gjøkalvkjøt
ser eg ikkje på.
23 Lat meg sleppa ¬dine ståkande songar,
eg vil ikkje høyra ¬ditt harpespel!
24 Lat retten vella fram som vatn,
og rettferd lik bekker ¬som aldri turkar.
25 Bar de fram for meg slaktoffer ¬og grødeoffer
dei førti åra i øydemarka, ¬du Israels ætt?
26 Og bar de Sakkut, ¬kongen dykkar,
og Kevan, ¬stjerna åt guden dykkar,
bileta som de har laga?
27 Eg fører dykk i fangenskap
til landet bortanfor Damaskus,
seier Herren – Allhærs Gud ¬er hans namn.