Amos 9

Ingen skal sleppa Guds straff

1 Eg såg Herren stå ¬attmed altaret.

Han sa: Slå til søylehovuda,

så dørstokkane skjelv,

og knus dei,

så dei fell i hovudet på dei alle!

Resten vil eg drepa med sverd.

Ingen av dei skal kunna røma,

ingen av dei skal sleppa unna.

2 Om dei bryt seg inn ¬i dødsriket,

skal mi hand henta dei der,

og fer dei opp til himmelen,

skal eg støyta dei ned derifrå.

3 Om dei gøymer seg ¬på Karmels topp,

skal eg leita dei opp ¬og henta dei ned,

og løyner dei seg for meg ¬på havsens botn,

skal eg by ormen bita dei.

4 Om fiendar fører dei ¬i fangenskap,

skal eg by sverdet ¬drepa dei der.

Eg vil retta augo mot dei

til ulukke og ikkje til lukke.

5 Herren, Allhærs Gud,

rører jorda så ho skjelv,

og alle som bur der, syrgjer,

ja, heile jorda stig som Nilen

og sig som elva i Egypt.

6 Han som har bygt ¬sin høgsal i himmelen

og reist sin kvelv over jorda,

han som kallar på vatnet ¬i havet

og auser det ut over jorda

– Herren er hans namn.

Herren er Gud for alle folk

7 Er de, israelittar,

meir for meg ¬enn Nubias søner?

lyder ordet frå Herren.

Eg førte Israel opp frå Egypt,

men også filistarane frå Kaftor

og aramearane frå Kir.

Straff og reinsing

8 Sjå, Herren Gud ¬har augo vende

mot det syndige riket:

No vil eg rydja folket ¬ut or landet.

Men eg vil ikkje heilt

gjera ende på Jakobs ætt, ¬seier Herren.

9 For sjå, eg gjev påbod,

og så rister eg Israels ætt

mellom alle folkeslaga,

som når ein rister ¬korn i såld,

og ikkje ein stein fell ¬til jorda.

10 For sverdet skal dei døy,

alle syndarane i mitt folk,

dei som seier: ¬«Ulukka når oss ikkje,

ho kjem aldri over oss.»

Atterreising og sæle tider

11 Den dagen ¬reiser eg opp att

Davids falne hytte.

Eg murar att rivnene

og reiser det som ligg ¬i røys;

eg byggjer henne ¬som i gamle dagar.

12 Så kan dei ta resten ¬av Edom i eige

og alle dei andre folkeslaga

som er nemnde ¬med mitt namn,

lyder ordet frå Herren,

som fullfører dette.

13 Sjå, dagar skal koma, ¬seier Herren,

då dei tek til å pløya ¬før skurden er slutt,

og trakkar druer ¬til kornet skal såast.

Druesafta skal drypa ¬frå fjell

og fløyma i alle bakkar.

14 Då vender eg lagnaden ¬for Israel, mitt folk.

Nedrivne byar ¬skal dei byggja og bu i;

vingardar skal dei planta ¬og sjølve drikka vinen,

hagar skal dei stella til ¬og sjølve eta frukta.

15 Eg plantar dei atter ¬i eiga jord;

aldri meir skal dei ¬rykkjast opp or sitt land,

som eg har gjeve dei,

seier Herren din Gud.