Herrens dag er nær for Egypt
1 Herrens ord kom til meg, og det lydde så:
2 Menneske, tal profetord og sei:
Så seier Herren Gud:
Klag og rop: Å, for ein dag!
3 Dagen er nær, ¬ja, Herrens dag er nær.
Det er ein dag ¬med mørke skyer,
ei tid med dom over folkeslag.
4 Det kjem eit sverd mot Egypt.
I Nubia skal folket skjelva ¬av angst
når egyptarar vert drepne ¬og fell,
når rikdomen deira vert teken
og grunnmurane ¬vert nedrivne.
5 Dei som bur i Nubia, ¬Put og Lud,
alt blandingsfolket ¬og libyarane,
og menn i landet ¬som dei har pakt med,
skal falla for sverd ¬saman med dei.
6 Så seier Herren:
Dei som støttar egyptarane, ¬skal falla,
deira stolte makt ¬skal bryta saman;
frå Migdol til Syene ¬skal dei falla for sverd,
lyder ordet frå Herren Gud.
7 Egypt skal liggja audt ¬mellom øydelagde land,
og byane skal liggja ¬mellom øydelagde byar.
8 Då skal dei sanna ¬at eg er Herren,
når eg set eld på Egypt,
og alle som hjelper landet, ¬vert knuste.
9 Den dagen skal sendebod ¬frå meg dra av stad,
dei dreg ut på skip
for å skræma ¬dei trygge nubiarane.
Dei skal skjelva av angst
når dagen kjem for Egypt.
Ja sjå, han kjem!
10 Så seier Herren Gud:
Eg lèt Nebukadnesar, ¬kongen i Babylonia,
gjera ende på ¬den ståkande hopen i Egypt.
11 Han og folket hans med han,
dei verste valdsmenn ¬mellom folka,
skal koma dit og herja landet.
Dei skal dra sine sverd ¬mot Egypt
og fylla landet med drepne.
12 Eg lèt elvane turka ut
og sel landet til vonde menn.
Både det og alt som er i det,
lèt eg framande øydeleggja.
Eg, Herren, har tala.
13 Så seier Herren Gud:
Eg vil gjera ende på avgudane,
rydja ut dei gagnlause gudane ¬i Nof;
det skal aldri meir ¬vera nokon fyrste i Egypt.
Såleis spreier eg redsle i landet.
14 Eg legg Patros i øyde,
set eld på Soan
og held dom over No.
15 Eg lèt min harme ¬gå ut over Sin,
den sterke festningsbyen ¬i Egypt,
og rydjar ut folkehopen i No.
16 Når eg set eld på Egypt,
må Sin vri seg og skjelva.
No vert storma av fiendar,
og Nof vert teke ¬midt på ljose dagen.
17 Dei unge menn i On ¬og Pi-Beset
skal falla for sverd,
dei andre må fara ¬i fangenskap.
18 I Takpanhes vert dagen mørk;
der bryt eg styrarstavane ¬i Egypt,
så den stolte makta i landet ¬tek slutt.
Mørke skyer ¬skal liggja over byen,
døtrene der ¬må fara i fangenskap.
19 Eg fullfører domen over Egypt,
og dei skal sanna ¬at eg er Herren.
Faraos makt er broten
20 I det ellevte året, den sjuande dagen i den fyrste månaden, kom Herrens ord til meg, og det lydde så:
21 Menneske, eg har brote armen
på farao, kongen i Egypt.
Sjå, ingen har fetla han,
så han kan verta frisk att.
Ingen har lagt forbinding ¬på han,
så han vert sterk nok ¬til å gripa sverdet.
22 Difor seier Herren Gud:
No går eg mot farao, ¬kongen i Egypt.
Eg vil knekkja armane hans,
både den sterke og den brotne,
og sverdet slår eg ¬or handa hans.
23 Så spreier eg egyptarane ¬mellom folka
og strøyer dei ut i landa.
24 Eg gjer babylonarkongens ¬armar sterke
og gjev han sverdet mitt ¬i handa;
men armen til farao bryt eg,
så han ligg for hans føter
og styn med banesår.
25 Når eg gjer babylonarkongens ¬armar sterke,
men lèt faraos armar siga,
då skal de sanna ¬at eg er Herren.
For eg legg mitt sverd ¬i babylonarkongens hand,
og han retter det mot Egypt.
26 Når eg spreier egyptarane ¬mellom folka
og strøyer dei ut i landa,
då skal dei sanna ¬at eg er Herren.