Israels utløysing
1 Og no, så seier Herren,
han som skapte deg, ¬Jakob,
og laga deg, Israel:
Ver ikkje redd!
Eg har løyst deg ut
og kalla deg ved namn, ¬du er min.
2 Går du gjennom vatn, ¬er eg med deg,
gjennom elvar, ¬skal dei ikkje riva deg bort.
Går du gjennom eld, ¬skal du ikkje svi deg,
og logen skal ikkje brenna deg.
3 For eg er Herren din Gud,
Israels Heilage, din frelsar.
Eg gjev Egypt ¬til løysepeng for deg,
Nubia og Seba i staden ¬for deg.
4 Fordi du er dyr i mine augo,
høgt akta og elska av meg,
gjev eg menneske ¬i staden for deg,
folkeslag for ditt liv.
5 Ver ikkje redd, ¬for eg er med deg!
Austanfrå vil eg henta di ætt,
og vestanfrå vil eg samla deg.
6 Eg seier til nordheimen:
«Kom med dei!»
og til sørheimen:
«Hald dei ikkje att!»
Henta sønene mine ¬langt bortanfrå
og døtrene mine ¬frå heimsens ende,
7 alle som er kalla ¬med mitt namn,
alle dei eg har skapt,
ja, skapt og gjort til mi ære.
Einast Herren er Gud og frelsar
8 Før fram dette folket,
eit folk som har augo, ¬men ikkje ser,
og øyro, men ikkje høyrer.
9 Lat alle folka samla seg
og alle folkeslag møta!
Kven av dei ¬kan kunngjera slikt
og seia oss det ¬som før har hendt?
Lat dei føra fram vitne, ¬så dei kan få rett!
Lat dei høyra på og seia: ¬«Det er sant!»
10 Men de er mine vitne, ¬seier Herren,
og min tenar, ¬som eg har valt ut,
så de skal kjenna meg ¬og tru på meg
og skjøna at eg er Gud.
Før meg var ingen gud til,
og etter meg ¬skal det ingen koma.
11 Eg, ja eg er Herren,
og utan meg ¬finst det ingen frelsar.
12 Det er eg ¬som har kunngjort dette,
eg har frelst og gjort det kjent;
ingen framand gud ¬har gjort det.
De er mine vitne, seier Herren.
Eg er Gud,
13 og det er eg frå æve av.
Ingen kan riva ut or mi hand.
Det eg gjer, ¬kan ingen gjera ugjort.
Babylon fell
14 Så seier Herren,
dykkar utløysar, ¬Israels Heilage:
For dykkar skuld ¬sender eg bod til Babylon
og bryt ned alle bommane der;
då vert kaldearjubelen ¬til klageskrik.
15 Eg er Herren, dykkar Heilage,
Israels skapar, dykkar konge.
Sjå, eg skaper noko nytt
16 Så seier Herren,
han som gjorde veg ¬gjennom sjøen,
ein stig i det veldige vatnet,
17 som førte hestar og vogner,
hær og hovdingar uti.
Der vart dei liggjande ¬og reiste seg ikkje,
dei slokna som ein veik.
18 Tenk ikkje på det ¬som hende før,
gjev ikkje akt ¬på det som eingong var!
19 Sjå, eg skaper noko nytt.
No gror det fram.
Merkar de det ikkje?
Ja, eg legg veg i øydemarka
og stigar i den aude hei.
20 Dyra på marka skal æra meg,
både sjakalar og strutsar.
For eg gjev vatn i øydemarka,
lèt elvar renna i den aude hei,
så mitt utvalde folk ¬kan få drikka.
21 Det folket eg har skapt meg,
skal forkynna min pris.
22 Men på meg har du ikkje kalla, ¬Jakob,
du har ikkje gjort deg bry ¬for meg, Israel.
23 Du har ikkje bore fram ¬for meg brennofferlam
og ikkje æra meg ¬med slaktoffer.
Eg har ikkje plaga deg ¬med offergåver
og ikkje trøytta deg ¬med røykjelse.
24 Du har ikkje kjøpt meg ¬krydder for sølv
og ikkje metta meg ¬med offerfeitt.
Du har berre plaga meg ¬med dine synder
og trøytta meg ¬med dine misgjerningar.
25 Eg, ja eg er den ¬som slettar ut
dine misgjerningar ¬for mi skuld,
og dine synder ¬kjem eg ikkje i hug.
26 Stemn meg!
Lat oss saman gå for retten!
Legg fram di sak, ¬så du kan få rett!
27 Den fyrste far din synda,
og dine talsmenn ¬sette seg opp mot meg.
28 Så laut eg vanæra ¬heilage hovdingar,
lysa Jakob i bann
og gje Israel til spott.