Rett faste og sabbatshelg
1 Rop av full hals, ¬spar deg ikkje,
lyft di røyst som ein lur!
Fortel mitt folk om deira brot,
Jakobs ætt om deira synder!
2 Dei søkjer meg dag etter dag
og vil gjerne kjenna ¬mine vegar.
Lik eit folk som gjer rett
og ikkje vender seg ¬frå sin Guds lov,
spør dei etter ¬mine rettferdige bod
og ynskjer at Gud ¬skal vera dei nær!
3 «Kvifor ser du ikkje at vi fastar,
og ansar ikkje at vi plagar oss?»
De kjøper og sel på fastedagen
og driv arbeidsfolket hardt.
4 Når de fastar, ¬er det kiv og strid,
med hogg og slag ¬av gudlause nevar.
De fastar ikkje så i dag
at bøna dykkar ¬kan høyrast i det høge.
5 Er dette den faste eg vil ha:
ein dag då mennesket ¬plagar seg sjølv,
heng med hovudet som sevet,
kler seg i botsdrakt ¬og ligg i oske?
Kallar du dette for faste,
er det ein dag ¬etter Herrens vilje?
6 Nei, så er den faste ¬som eg vil ha:
at du løyser dei ¬som med urett er bundne,
sprengjer banda i åket
og friar ut dei som er trælka,
ja, knekkjer kvart åk,
7 at du deler ditt brød ¬med dei som svelt,
og lèt heimlause stakkarar ¬koma i hus,
at du kler den nakne som ¬du ser,
og ikkje sviktar dine eigne.
8 Då skal ljoset ditt renna ¬som morgonroden,
snart skal dei lækjast og gro, ¬dine sår.
Di rettferd skal gå føre deg
og Herrens herlegdom ¬sist i ferda.
9 Då skal Herren svara
når du kallar på han,
når du ropar om hjelp,
skal han seia: «Her er eg!»
Når du tek bort ¬kvart tyngjande åk,
held opp med å peika fingrar
og tala vondt om andre,
10 når du deler ditt brød ¬med den som svelt,
og mettar den som lid naud,
då skal ljoset renna ¬for deg i mørkret,
og natta skal verta ¬som ljose dagen.
11 Herren skal alltid leia deg
og metta deg i det turre land.
Han skal styrkja deg;
du skal verta ¬som ein vassrik hage,
ja, som ei rennande kjelde
der vatnet aldri tryt.
12 Du skal byggja opp att ¬gamle ruinar
og reisa grunnmurar ¬frå farne ætter.
Då skal dei kalla deg ¬murbrot-bøtar,
han som vøler vegar,
så folk kan bu i landet.
13 Held du foten din att ¬på sabbatsdagen,
så du ikkje driv ditt yrke ¬på min heilagdag,
men kallar sabbaten ei lyst
og Herrens helg ¬ein høgvørd dag,
held du han i ære,
så du ikkje går dine ¬eigne vegar,
men avstår frå handel ¬og snakk,
14 då skal du ha di glede i Herren.
Eg lèt deg fara ¬over høgdene i landet,
du får nyta arven etter Jakob, ¬far din.
Dette er ordet ¬frå Herrens munn.