Eit nådeår frå Herren
1 Herrens Ande ¬er over meg;
for Herren Gud har salva meg.
Han har sendt meg ¬til å forkynna
ein gledebodskap ¬for armingar,
til å lækja dei ¬som har eit knust hjarta,
til å ropa ut fridom for fangar
og frigjering for dei bundne.
2 Eg skal ropa ut eit nådeår ¬frå Herren,
ein dag med straff frå vår Gud.
Eg skal trøysta alle som syrgjer,
3 og gje dei syrgjande i Sion
hovudprydnad i staden ¬for oske,
gledeolje ¬i staden for syrgjeklede
og lovsong ¬i staden for motløyse.
Dei skal kallast ¬rettferds mektige tre,
som Herren har planta
for å syna sin herlegdom.
4 Dei skal byggja opp att ¬gamle ruinar,
reisa det ¬som før vart lagt i øyde,
byggja på nytt ¬dei nedbrotne byar,
som låg der aude frå ætt til ætt.
5 Framande skal stå ¬og gjæta dykkar sauer,
utlendingar skal dyrka ¬dykkar jord
og stella dykkar vingardar.
6 Men de skal kallast ¬Herrens prestar,
tenarar for vår Gud ¬skal dei kalla dykk.
Rikdomen åt folka ¬skal de nyta,
og deira skattar skal de få.
7 De skal få dobbelt att ¬for dykkar skam.
Dei som leid vanære,
skal jubla over sin lut.
Dobbel arv skal dei få i landet,
evig glede skal dei ha.
8 «For eg er Herren, ¬som elskar rett
og hatar ran og urett.
Trufast vil eg gje dei løn
og gjera ei evig pakt med dei.
9 Namngjeten vert deira ætt ¬mellom folkeslaga,
deira etterkomarar ¬mellom folka.
Alle som ser dei, skal skjøna
at dei er ei ætt ¬som Herren har velsigna.»
10 Eg vil gleda meg storleg ¬i Herren,
mi sjel skal jubla i min Gud.
For han har kledt meg ¬i frelsesskrud
og sveipt meg ¬i rettferds kappe,
lik ein brudgom ¬som pryder sitt hovud,
lik ei brur ¬som tek på seg sine søljer.
11 For liksom jorda ¬lèt groen renna,
og hagen lèt sædet brydda,
så skal Herren vår Gud
la rettferd gro fram
og lovsong lyda ¬for alle folkeslag.