Job 36

Korleis går det dei fromme og dei gudlause?

1 Elihu heldt fram og sa:

2 Ha tol med meg ei lita stund,

så skal eg læra deg noko;

for eg har endå meir å seia ¬om Gud.

3 Langt bortanfrå ¬vil eg henta min kunnskap

og syna at min skapar har rett.

4 Det er sanneleg ikkje lygn, ¬det eg seier;

det er ein kunnskapsrik mann ¬du har for deg.

5 Sjå, Gud er sterk og mektig,

men han vrakar ikkje ¬dei fromme.

6 Dei gudlause held han ikkje ¬i live,

men han lèt dei hjelpelause ¬få sin rett.

7 Han tek ikkje augo ¬frå dei rettferdige,

men lèt dei for alltid ¬sitja med ære

saman med kongar ¬på sine troner.

8 Vert dei bundne med lekkjer

og fanga i tynande snarer,

9 så er det fordi han vil minna dei

om all den synd ¬dei har gjort i sitt hovmod.

10 Han opnar øyra deira ¬for åtvaring

og byd dei venda om ¬frå det vonde.

11 Om dei då høyrer og tener han,

får dei leva i lukke ¬alle sine dagar,

i herlegdom og glede ¬alle sine år.

12 Men vil dei ikkje høyra,

skal dei gjennomborast av spyd

og missa livet i si vitløyse.

13 Støtt er dei gudlause harme

og ropar ikkje til Gud om hjelp

når han har bunde dei.

14 Dei døyr i sin ungdom ¬og endar sitt liv

lik menn som driv tempelutukt.

15 Han bergar armingar ¬i deira naud,

gjennom trengsle ¬opnar han deira øyra.

16 Deg vil han òg leia ut ¬or trengsle,

til open mark ¬der ingenting tyngjer.

Bordet ditt ¬skal vera fullt av feite retter.

17 Du skal fullføra domen ¬over vonde menn,

lov og rett skal råka dei.

18 Lat ikkje vreiden ¬lokka deg til spott

eller store løysepengar ¬føra deg på avveg!

19 Kan ditt skrik ¬fria deg ut or trengsle

om du så brukar all di makt?

20 Du skal ikkje lengta ¬etter den natta

då folkeslag vert rykte ¬opp frå sin stad.

21 Akta deg og vend deg ikkje ¬til vondskap,

så du heller vil gjera vondt ¬enn lida.

Guds makt i naturen

22 Sjå, Gud er opphøgd i sitt velde.

Kven er ein lærar som han?

23 Kven fastset den vegen ¬han skal fylgja?

Kven kan seia at han gjer urett?

24 Kom i hug at du skal prisa ¬hans gjerningar,

som menneska syng om.

25 Alle menneske ser dei ¬med glede,

endå dei berre skimtar dei ¬langt borte.

26 Sjå, Gud er høg, ¬vi skjønar han ikkje,

ingen kan granska ¬hans tallause år.

27 Han dreg vassdropar opp til seg

og lèt regnet strøyma ¬frå himmelhavet.

28 Det renn og dryp frå skyene

ned over mange menneske.

29 Kan nokon skjøna ¬korleis skyene driv,

og korleis det dyn ¬under hans telt?

30 Sjå, han breier ljos ikring seg.

Han gøymer havsens djup.

31 Med regnet kan han straffa folk,

og med det ¬kan han gje dei mat i mengd.

32 Han sveiper hendene i ljos

og lèt lynet fara mot sitt mål.

33 Tora fortel at han er i kjømda,

jamvel feet varslar ¬at han dreg fram.