Agurs visdomsord
1 Ord av Agur,
son til Jake frå Massa.
Så lyder ordet åt mannen:
Gud, eg er trøytt,
Gud, eg er trøytt og utmødd.
2 Eg er for dum ¬til å vera ein mann,
eg har ikkje vit ¬som eit menneske.
3 Visdom har eg ikkje lært,
eg har ikkje kunnskap ¬om Den Heilage.
4 Kven har stige opp ¬til himmelen
og er komen ned att?
Kven har samla vinden ¬i si hole hand
og bunde vatnet i eit klede?
Kven har fastsett ¬alle grensene for jorda?
Kva heiter han, ¬og kva heiter son hans?
Det veit vel du?
5 Kvart ord frå Gud er reint.
Han er eit vern ¬for dei som flyr til han.
6 Legg ikkje noko til hans ord,
elles refser han deg,
og du står der som lygnar.
7 To ting vil eg be deg om,
dei må du ikkje nekta meg ¬før eg døyr:
8 Hald lygn og fals ¬langt borte frå meg,
og gjev meg korkje armod ¬eller rikdom,
men lat meg få den mat ¬eg treng!
9 Elles kunne eg verta så mett
at eg fornekta deg og spurde: ¬«Kven er Herren?»
eller verta så fattig at eg stal
og forbanna namnet Œt min Gud.
10 Baktal ikkje ein træl ¬for hans herre;
elles vil han forbanna deg,
og du må bøta for di synd.
11 Det finst folk ¬som forbannar far sin
og ikkje velsignar mor si,
12 folk som er reine i eigne augo,
men ikkje har vaska ¬ureinskapen av seg,
13 folk som er stolte i blikket
– å, kor dei lyfter ¬sine augnebryn! –
14 folk som har sverd til tenner
og knivar i kjakane,
så dei et armingar ut or landet
og fattige ut or folket.
15 Blodiglen har to døtrer: ¬«Gjev» og «Gjev».
Det finst tre ¬som ikkje vert mette,
og fire som aldri får nok:
16 dødsrike og barnlaust ¬morsliv,
jorda som alltid ¬tyrstar etter vatn,
og elden som aldri seier: ¬«Det er nok.»
17 Den som ser spottande ¬på far sin
og ikkje vil lyda mor si,
på han skal ramnane ¬ved bekken hakka ut augo,
og ørnungar skal eta dei opp.
18 Det er tre ting som er ¬for underfulle for meg,
og fire som eg ikkje skjønar:
19 ørns flòg over himmelen,
orms veg over berget,
skips veg på havet
og manns veg ¬til ei ung kvinne.
20 Så ber ei trulaus kvinne seg åt:
Ho et og turkar seg ¬om munnen
og seier: «Eg har ikkje ¬gjort noko gale.»
21 Tre ting får jorda til å skjelva,
og fire kan ho ikkje tola:
22 trælen når han vert konge,
og dåren ¬når han får eta seg mett,
23 attergløyma ¬når ho vert gift,
og trælkvinna når ho ¬trengjer matmor si unna.
24 Det finst fire ¬som er små på jorda,
og likevel er dei klokast ¬av dei kloke:
25 Mauren er ikkje noko ¬sterkt folk,
men om sommaren ¬finn han seg føde.
26 Fjellgrevlingen ¬er eit folk utan styrke,
og endå byggjer han seg ¬bustad i berget.
27 Grashoppene har ingen konge,
men alle dreg dei ut, ¬flokk etter flokk.
28 Firfisla kan ein ta ¬med hendene,
og endå er ho i kongens slott.
29 Det finst tre ¬som går med stolte steg,
og fire som har ei fager gonge:
30 løva, kjempa mellom dyra,
som ikkje vik for nokon,
31 hanen som går ¬og bretter seg,
bukken fyrst i flokken
og kongen i brodden ¬for sitt folk.
32 Har du vore dum ¬og hovmodig,
så tenk deg om ¬og legg handa på munnen!
33 For trykk på mjølk gjev smør,
trykk på nase gjev blod,
og trykk på vreide valdar strid.