Ordtaka 17

Den kloke har visdom for auga

1 Ein turr brødbit ¬i ro og fred

er betre enn festmåltid ¬med trette i huset.

2 Det kan henda at ein klok træl

får råda over ein uvisleg son

og får dela arven med brørne.

3 Sølvet smeltar dei i digelen

og gullet i smelteomnen,

men hjarto er det Herren ¬som prøver.

4 Ugjerningsmannen ¬aktar på vonde tunger,

lygnaren høyrer ¬på skadeleg snakk.

5 Den som spottar den fattige, ¬hånar hans skapar,

den som gleder seg over ¬ulukke, slepp ikkje straff.

6 Barneborn er ei krone ¬for dei gamle,

og borna er stolte ¬av fedrane sine.

7 Det sømer seg ikkje for dåren ¬å bruka store ord,

enn mindre for ein stormann Œ lyga.

8 Ein lukkestein ¬er ei gåve for eigaren,

kvar han vender seg, ¬går det han godt.

9 Den som dekkjer over skuld, ¬legg vinn på venskap,

den som fer med slarv, ¬skil ven frå ven.

10 Skjenn har betre verknad ¬på den vituge

enn hundre slag på dåren.

11 Den vonde vil ikkje ¬anna enn opprør,

men eit nådelaust sendebod ¬kjem til han.

12 Det er betre å møta ei binne ¬som har mist sine ungar,

enn å møta ein dåre, ¬dum som han er.

13 Når nokon løner godt ¬med vondt,

skal ulukka aldri ¬vika frå huset hans.

14 Å yppa strid ¬er som å opna for vatn.

Hald opp før tretta bryt laus!

15 Både å frikjenna ein skuldig ¬og å døma ein rettferdig

er ein styggedom for Herren.

16 Kva hjelper pengar ¬i handa på dåren?

Kan han kjøpa seg visdom ¬når han ikkje har vit?

17 Ein ven viser alltid kjærleik,

og ein frende er fødd ¬til å hjelpa i naud.

18 Tankelaus er den ¬som gjev handslag

og borgar for nesten sin.

19 Den som likar trette, ¬likar synd;

og den som lagar ¬ei stor dør,

søkjer sin eigen undergang.

20 Det falske hjarta ¬finn inga lukke,

er tunga svikefull, ¬kjem ein i naud.

21 Sorg får den ¬som har ein dåre til son,

far til ein narr har inga glede.

22 Glede i hjarta gjev god helse,

mismod tærer på merg ¬og bein.

23 Den vonde tek gåver ¬ut or si lomme,

med dei vil han rengja retten.

24 Den kloke har visdom for auga,

men dårens augo ¬når til heimsens ende.

25 Ein uvitug son argar far sin,

er til beisk sorg ¬for henne som fødde han.

26 Det er ille for rettvis mann ¬å måtta betala bot,

men at stormenn vert slegne, ¬er i strid med all rett.

27 Klok er den som sparer ¬på orda,

den kaldblodige ¬er ein vitug mann.

28 Når dåren teier, ¬går han òg for vis,

når han held munn, ¬gjeld han for klok.