Salmane 141

Herre, mine augo er vende mot deg

1 Ein Davids-salme.

Herre, eg ropar til deg.

Skunda deg og hjelp meg!

Vend øyra til mi røyst ¬når eg ropar til deg!

2 Lat mi bøn gjelda ¬som røykjelse for deg,

mine opplyfte hender ¬som offer om kvelden.

3 Herre, set vakt for min munn,

vakta mine lippers dør!

4 Lat meg ikkje få lyst ¬til noko vondt,

til å gjera gudlause gjerningar

saman med ugjerningsmenn!

Deira beste mat ¬vil eg ikkje smaka.

5 Ein rettferdig mann ¬kan slå meg,

han tuktar meg i kjærleik.

Men gudlause skal aldri

få salva mitt hovud.

Alltid set eg mi bøn

opp mot deira vondskap.

6 Deira hovdingar skal støytast ¬nedetter berget,

og dei skal få merka ¬at mine ord var gode.

7 Som når ein pløyer ¬og velter opp jord,

skal beina deira strøyast ut

ved inngangen til dødsriket.

8 Ja, Herre, ¬mine augo er vende mot deg,

eg flyr til deg.

Lat ikkje livet mitt spillast!

9 Hald meg borte frå snara ¬dei set for meg,

frå fellene åt ugjerningsmenn!

10 Lat dei gudlause falla ¬i sine eigne garn,

medan eg går uskadd framom.