Salmane 103

Mi sjel, lov Herren!

1 Av David.

Mi sjel, lov Herren!

Ja, alt som i meg er,

skal lova hans heilage namn.

2 Mi sjel, lov Herren,

gløym ikkje ¬alle hans velgjerningar!

3 Han tilgjev all di skuld

og lækjer all din sjukdom.

4 Han friar ditt liv frå grava

og kronar deg ¬med godleik og miskunn.

5 Han fyller ditt liv ¬med det som godt er,

og gjer deg ung att som ørna.

6 Herren grip inn og frelser,

lèt alle som er trælka, ¬få sin rett.

7 Han kunngjorde sine vegar ¬for Moses,

sine gjerningar for Israels folk.

8 Mild og nådig er Herren,

langmodig og rik på miskunn.

9 Han kjem ikkje alltid ¬med klagemål

og er ikkje evig harm.

10 Han gjer ikkje med oss ¬etter våre synder

og løner oss ikkje ¬etter våre misgjerningar.

11 Så høg som himmelen ¬er over jorda,

så stor er Herrens nåde

over dei som ottast han.

12 Så langt som aust er frå vest,

så langt tek han våre synder ¬bort frå oss.

13 Som ein far er miskunnsam ¬mot borna sine,

er Herren miskunnsam

mot dei som ottast han.

14 For han veit korleis ¬vi er skapte,

han kjem i hug at vi er støv.

15 Menneskelivet er som graset.

Mennesket er som blomen ¬på marka.

16 Når vinden fer framom, ¬er han borte,

staden han stod på, ¬veit ikkje meir av han.

17 Frå æve til æve ¬er Herrens miskunn

over dei som ottast han.

Hans rettferd når ¬til barneborn

18 når fedrane held hans pakt

og kjem i hug hans bod,

så dei lever etter dei.

19 Herren har reist ¬sin kongsstol i himmelen,

han rår som konge ¬over alle ting.

20 Lov Herren, de hans englar,

de sterke heltar, ¬som set hans ord i verk,

så snart de høyrer hans røyst.

21 Lov Herren, ¬alle hans hærskarar,

de hans tenarar, ¬som gjer hans vilje!

22 Lov Herren, ¬heile hans skaparverk,

på alle stader der han rår!

Mi sjel, lov Herren!